Arverekkefølge etter arveloven
Denne siden har følgende innhold:
Hvem arver deg etter arveloven?
Hvis du ikke har opprettet testament, fordeles arven etter deg etter arveloven i en prioritert rekkefølge av arvinger, ofte omtalt som arvetavlen. Arvetavlen er delt inn i tre arveklasser.
Den kan illustreres sånn:
Første arveklasse
Første arveklasse utgjør den innerste bolken og inkluderer arvelaters livsarvinger. Det vi si arvelaters barn, inkludert adoptivbarn. Dersom ett eller flere av barna ikke lever, går deres andel av arven videre til arvelaters barnebarn. Lever hverken barna eller barnebarna, vil oldebarna tre inn som arvinger osv. De aller færreste etterlater seg kun tippoldebarn når de dør, men hvis så er tilfellet tilfaller arven etter avdøde hans eller hennes tippoldebarn.
Andre arveklasse
Hvis det ikke er arvinger i første arveklasse, går arven videre til andre arveklasse. Andre arveklasse omfatter foreldrene til avdøde, og hver av foreldrene arver en halvdel hver. Dersom ikke foreldrene lever, går arven til avdødes søsken. Lever ikke avdødes søsken, tilfaller arven deres eventuelle barn, eller barnebarn osv.
Tredje arveklasse
Dersom det ikke finnes arvinger i første eller andre arveklasse, går arven til besteforeldrene eller deres etterkommere (onkel/tante, fetter/kusine). Arveloven setter en stopper ved besteforeldre. Fjernere slektninger, som oldeforeldre, grandonkler- og tanter, og tremenninger har ikke arverett etter arveloven. Loven setter også en stopper ved avdødes kusiner/fettere, slik at deres barn vil ikke være arvinger.
Har avdøde ektefelle eller samboer med felles barn, vil dette få innvirkning på fordelingen av arven. Det samme gjelder dersom avdøde hadde opprettet et testament.
Les mer om: Ektefellens arverett
Les mer om: Arv etter testament
Arveoppgjøret med og uten livsarvinger
Arveoppgjøret med og uten livsarvinger
Usikker på arveoppgjør? Med sin ekspertise og omsorg veileder Vegard Skaug deg gjennom prosessen. Ta kontakt for en trygg og god løsning.Eksempler på deling av arven
Avdøde etterlater seg barn og ektefelle
I medhold av ekteskapsloven og arveloven beholder gjenlevende ektefelle for det første sin andel av ektefelleboet. Deretter arver gjenlevende ¼ av avdøde ektefelles andel av ektefelleboet. De resterende 3/8 av avdøde sine verdier tilfaller i dette tilfellet avdødes barn. Det vil si at barna arver ¾ av avdøde sine verdier. Har avdøde flere barn, arver de en lik andel hver av det som tilfaller barna.
I de tilfellene den avdøde etterlater seg lite av verdi, kan det være at gjenlevende arver mer enn ¼. Det følger av arveloven at ektefellens minstearv går foran andre arvinger, inkludert barna. Minstearven er på 4G. Fordeligen av verdien mellom ektefellene og avdøde sine arvinger kan også påvirkes av hvordan ektefellene har innrettet sin økonomi og om avdøde hadde opprettet et testament.
Avdøde etterlater seg kun foreldre og søsken
Når den avdøde både har foreldre og søsken i live, men ingen livsarvinger eller ektefelle/samboer går arven til personer i andre arveklasse. I andre arveklasse er det avdødes foreldre som kommer først. Hvis de begge lever, arver de i dette tilfellet alt, og med en lik andel hver. Søsken som overlever avdøde, må i tilfellet vente til deres foreldre dør før de eventuelt får noe arv etter sin bror/søster. Det er imidlertid ingen som hindrer foreldrene å bruke opp det de har arvet av sitt barn.
Fordeligen av verdien mellom avdøde sine arvinger kan også påvirkes av om avdøde hadde opprettet et testament. I testament kan avdøde bestemme at søsken skal prioriteres foran foreldre og det kan fordeles skjevt mellom søsken.
Avdøde etterlater seg ektefelle og foreldre
Dersom den avdøde ikke har barn, men ektefelle og foreldre i live, skal verdiene deles likt mellom de to gruppene. Det vil si at ektefellen mottar 50% og foreldrene til avdøde arver 50%. Foreldrene deler denne halvparten mellom seg og får da 25% hver.
Som i eksemplet over der avdøde etterlater seg ektefelle og barn, vil også i dette tilfellet ektefellen ha krav på en minimum arv som går foran annen arv. I dette tilfellet hvor når avdøde ikke har barn, har gjenlevende krav på minst 6 G. Det kan i realiteten bety mer enn 50% av det totale boet hvis det er små verdier i boet.
Fordeligen av verdien mellom avdøde sine arvinger kan også påvirkes av om avdøde hadde opprettet et testament. I testament kan avdøde bestemme at foreldre/søsken skal prioriteres foran ektefelle og motsatt. Det kan også fordeles skjevt mellom foreldrene.
Bli kjent med våre advokater
Hvorfor bør du velge Nordia Law?
Elsa Gil og Vegard Skaug har lang og bred erfaring innenfor familie- og arverett, og er alltid opptatt av å finne gode løsninger og gi deg det beste alternativet.
Hva får du hos oss?
- Du vil få bistand av en spesialisert advokat innen familie- og arverett.
- Vi gir deg gode og tydelige råd ut ifra din situasjon.
- Vi ivaretar dine interesser på en samvittighetsfull måte.
