Kameraforskriften § 3: når er det «begrenset krets av personer»?

Skal du sette opp kamera på lageret, bak kassen eller i pauserommet? Da gjelder kameraforskriftens skjerpede vilkår. Men hva betyr egentlig «begrenset krets» — og når må arbeidsgiver kunne vise til konkret sikkerhetsbehov?

Forskriftens tilleggsvilkår

Kameraforskriften § 3 inneholder en avgjørende bestemmelse som mange virksomheter overser. Kameraovervåking av et område i virksomheten «hvor en begrenset krets av personer ferdes jevnlig» er bare tillatt dersom ett av to vilkår er oppfylt:

• Det ut fra virksomheten er behov for å forebygge at farlige situasjoner oppstår og ivareta hensynet til ansattes eller andres sikkerhet
• Det for øvrig er et særskilt behov for overvåkingen

Bestemmelsen er begrunnet i at det er særlig belastende å bli overvåket på et område hvor du tilbringer mye av arbeidsdagen. Maktforskjellen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker gjør at lovgiver har valgt å heve terskelen utover det GDPR i seg selv krever. Det er altså et kvalifisert krav — ikke nok at kameraovervåkingen generelt kan begrunnes; den må tjene et konkret sikkerhetsbehov eller et særskilt behov.

Hva menes med «begrenset krets»?

Uttrykket «begrenset krets av personer ferdes jevnlig» peker på at kretsen av personer som typisk oppholder seg i området er avgrenset og gjenkjennelig. Det avgjørende er ikke at det er få mennesker — et stort lagerlokale med mange ansatte kan oppfylle vilkåret — men at det er et lukket eller delvis lukket område hvor de samme personene ferdes regelmessig.

Datatilsynets veiledning bruker gjennomgående eksempler for å illustrere grensen:

• Bak kassen i en bensinstasjon: Her ferdes bare ansatte. Området er ikke tilgjengelig for kundene. Dette er et typisk § 3-område, selv om det er åpent mot butikkarealet
• Lagerlokale med mange ansatte: Selv om antallet er høyt, er kretsen begrenset. Kunder og publikum ferdes normalt ikke her
• Korridorer og trapperom for ansatte: Omfattet dersom de primært brukes av ansatte og ikke er allment tilgjengelige
• Kontorlandskap: Kameraovervåking her treffer en klart begrenset krets og er bare tillatt ved konkret sikkerhetsbehov
• Barnehages uteområde: Datatilsynet har lagt til grunn at dette er et område med begrenset krets — barna, foreldrene og de ansatte — selv om det er tilgjengelig for allmennheten. Overvåking omfattes av § 3
• Firmabil: Dersom arbeidsgiver installerer kamera i firmabilen, er sjåføren en begrenset krets

Områder som faller utenfor § 3

Områder som er tilgjengelige for allmennheten og hvor allmenheten normalt ferdes, omfattes som hovedregel ikke av § 3. For disse områdene gjelder de alminnelige reglene i GDPR og arbeidsmiljøloven, men ikke det skjerpede tilleggsvilkåret. Typiske eksempler:

• Kundearealet i en dagligvarebutikk
• Fellesarealene i et kjøpesenter (inngangsparti, korridorer, rulletrapper)
• Resepsjonsområdet i et hotell
• Publikumsområdene på en jernbanestasjon eller flyplass
• Serveringsarealet i en restaurant (men her veier personvernhensynet likevel tungt, jf. PVN-2021-13)

Grensen kan likevel bli uklar. I et kjøpesenter er korridorene offentlig tilgjengelige, men de individuelle butikkers bakområder er det ikke. En restaurant har et serveringsareal som er offentlig, men en backstage-korridor som ikke er det. En bilforhandler har et showroom for kunder og et verksted for ansatte. Vurderingen må gjøres sone for sone.

Hva betyr «sikkerhetsbehov» og «særskilt behov»?

Forskriften krever at overvåkingen enten er begrunnet i et behov for å forebygge farlige situasjoner og ivareta sikkerhet, eller at det foreligger et «særskilt behov». Datatilsynets veiledning og praksis gir følgende tolkningsbidrag:

• Sikkerhetsbehov: Konkret risiko for ran, innbrudd, vold, ulykker, brann — dokumentert gjennom tidligere hendelser, politianmeldelser, bransjestatistikk. NHO Reiselivs advokat Heike Kristine Bentsen har oppsummert det presist: kameraovervåking for å beskytte verdier — for eksempel oppbevaringsrom for alkohol — og i inngangspartiet av sikkerhetshensyn, er legitimt. Kameraovervåking for å filme korridorer hvor bare ansatte går, uten noen konkret sikkerhetsrisiko, er det ikke
• Særskilt behov: Restvilkåret «for øvrig et særskilt behov» er ment som en ventil. Datatilsynet har tolket det relativt strengt: det er ikke nok at overvåkingen er «nyttig» — det må foreligge omstendigheter som gjør at nettopp kameraovervåking er det riktige tiltaket. I PVN-2021-01 (boligsameie) ble langvarig forsøpling og hærverk i fellesarealer — der andre tiltak var forsøkt uten effekt — ansett tilstrekkelig. Men generell «føre var»-overvåking er ikke et særskilt behov

Kontroll av arbeidsinnsats er aldri tillatt

Et gjennomgående budskap fra Datatilsynet er at kameraovervåking ikke kan brukes til å kontrollere ansattes arbeidsinnsats. Det er ikke lovlig å installere kameraer for å «se om folk jobber», selv om kameraene i utgangspunktet er satt opp for andre formål. Formålsglidning — der opptak samlet inn for sikkerhet brukes til prestasjonsvurdering — er en selvstendig overtredelse og har utløst store gebyrer i europeisk praksis, særlig CNIL-vedtaket mot Amazon France Logistique.

Praktisk konsekvens: sone-for-sone-vurdering

Den viktigste praktiske konsekvensen av § 3 er at virksomheten må vurdere hvert område for seg. Et kameraoppsett som er lovlig i butikkens kundeområde kan være ulovlig bak kassen. Et kamera som er lovlig i resepsjonen kan være ulovlig i korridoren bak. Det er denne sone-for-sone-vurderingen som utgjør kjernen i det praktiske arbeidet med lovlig kameraovervåking — og det er her en strukturert tilnærming med DPIA og interesseavveiing for hvert kamera gir mest verdi.

Trenger du bistand med kameraovervåking?

Nordia Law bistår virksomheter med å vurdere lovligheten av kameraovervåking, gjennomføre DPIA, drøftingsprosess, skilting og dokumentasjon. Vi gir gjerne en innledende vurdering uten forpliktelser.

Kontakt advokat Kjell Steffner: kjs@nordialaw.com / +47 905 11 901

Les mer om Personvern og Kameraovervåking i virksomhet