Statsbudsjettet 2027

Statsbudsjettet 2027: Hvilke skatte- og avgiftsendringer får betydning for bedrifter og eiere?

Sist oppdatert 8. oktober 2026

Kort fortalt

• Statsbudsjettet 2027 ble lagt frem 7. oktober 2026 og er skattemessig nøytralt. Personskatten reduseres med om lag 6,4 mrd. kroner, finansiert av høyere klimaavgifter og nedtrapping av mva-fritaket for elbiler.
• Selskapsskatten (22 prosent), utbytteskatten og formuesskattesatsene er uendret. Bunnfradraget i formuesskatten økes til 1 990 000 kroner.
• De viktigste nyhetene for næringslivet er ny modell for firmabilbeskatning, innstramminger i Skattefunn, utvidet aksjesparekonto og Safe Harbour-regler i suppleringsskatten.
• Endringene i reglene om skattemessig innbetalt kapital er utsatt. Forslagene er ikke vedtatt og kan endres i Stortinget.

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 inneholder ikke store grep i næringsbeskatningen. Kapitalbeskatningen holdes i hovedsak i ro i påvente av en stortingsmelding om helhetlig skattereform, som skal bygge på Skattekommisjonens rapport (NOU 2026: 9) og legges frem i 2027. For bedrifter og eiere er det likevel flere konkrete endringer i statsbudsjettet 2027 som krever skatteplanlegging allerede nå.

Hva er hovedlinjene i skatteopplegget i statsbudsjettet 2027?

Regjeringen anslår at skatte- og avgiftsopplegget samlet er provenynøytralt i 2027. Inntektsskatten for personer reduseres med om lag 6,4 mrd. kroner, hovedsakelig gjennom lavere trygdeavgift og høyere personfradrag. Dette finansieres av videre opptrapping av CO2-avgiften, lavere beløpsgrense i mva-fritaket for elbiler og helårsvirkning av tiltak mot skattetilpasning som ble vedtatt i 2026.

Regjeringen viderefører sitt skatteløfte om at det samlede skatte- og avgiftsnivået for privatpersoner og bedrifter ikke skal økes. Satsen på alminnelig inntekt og selskapsskatt videreføres på 22 prosent, og 25 prosent for finansskattepliktige virksomheter.

Hva skjer med formuesskatten i 2027?

Formuesskattesatsene er uendret. Bunnfradraget økes med 90 000 kroner, fra 1 900 000 til 1 990 000 kroner for enslige og til 3 980 000 kroner for ektefeller. Innslagspunktet for trinn 2 (21,5 mill. kroner) og grensen for lav verdsettelse av primærbolig (14 mill. kroner) videreføres nominelt. Verdsettelsesrabattene for aksjer, næringseiendom og driftsmidler er uendret.

Fordi trinn 2 og boliggrensen ikke prisjusteres, vil flere med høy formue eller dyr bolig få en reell skjerpelse, selv om bunnfradraget øker. For de fleste eiere av næringsformue er nettoeffekten liten.

Hvilke formuesskatteregler fra 2026 bør eiere kjenne til?

To endringer vedtatt i statsbudsjettet for 2026 får praktisk betydning i 2027. Personlige eiere av virksomhetsformue kan kreve utsatt betaling av formuesskatt etter skattebetalingsloven § 9-3 når utsatt beløp overstiger 30 000 kroner, for inntil tre inntektsår og med rente. Ordningen gjelder fra formuesskatten for inntektsåret 2026. I tillegg er skatteloven § 2-1 syvende ledd endret slik at formuesskatteplikten avhenger av om skattyter er bosatt i Norge 31. desember i inntektsåret. Den som flytter ut, må derfor planlegge før årsskiftet.

Endres utbytteskatten eller selskapsskatten i 2027?

Nei. Selskapsskatten er fortsatt 22 prosent, og oppjusteringsfaktoren for utbytte og gevinst på aksjer er fortsatt 1,72. Effektiv marginalskatt på utbytte er dermed 37,8 prosent, og 51,5 prosent inkludert selskapsskatt. Fritaksmetoden og rentebegrensningsregelen foreslås ikke endret.

Lavere trygdeavgift reduserer toppmarginalskatten på lønn fra 47,4 til 47,2 prosent. Forskjellen mellom lønn og utbytte for eiere i eget selskap endres derfor bare marginalt.

Hva skjer med reglene om skattemessig innbetalt kapital?

Forslaget om nye regler for skattemessig innbetalt kapital, som ble sendt på høring 15. oktober 2025, er utsatt. Departementet foreslår ingen endringer med virkning fra 1. januar 2027 og vurderer fortsatt de to alternativene fra høringen, der skattefri tilbakebetaling enten begrenses oppad til aksjonærens inngangsverdi eller knyttes direkte til inngangsverdien.

Departementet presiserer samtidig at den skatterettslige omgåelsesregelen i skatteloven § 13-2 kan anvendes på skattemotiverte tilpasninger med innbetalt kapital. Utsettelsen er derfor ikke en åpning for tilpasninger. Aksjonærer som vurderer kapitalnedsettelser eller tilbakebetaling av overkurs, bør kartlegge innbetalt kapital og inngangsverdi på aksjene nå.

Hvordan skal firmabil beskattes fra 2027?

Regjeringen foreslår en ny modell for fordel ved privat bruk av firmabil etter skatteloven § 5-13 første ledd, med virkning fra inntektsåret 2027. Dagens modell (30 prosent av listepris inntil 370 300 kroner og 20 prosent av overskytende) erstattes av 20 prosent av listepris som ny, pluss et fast kostnadstillegg som varierer med drivlinje.

Reduksjonen for biler eldre enn tre år og ved yrkeskjøring over 40 000 km videreføres. Ifølge departementet kommer elbiler, dieselbiler og ladbare hybrider i hovedsak bedre ut, mens bensinbiler får noe høyere fordel. Provenytapet anslås til om lag 325 mill. kroner. Arbeidsgivere bør oppdatere lønnssystem og bilpolicy før januar 2027, og vurdere om valg av drivlinje i bilordningen bør justeres.

Hvilke innstramminger i Skattefunn foreslås?

Skattefunn-ordningen etter skatteloven § 16-40 strammes inn fra inntektsåret 2027 for å motvirke misbruk. Endringene treffer særlig konsern og selskaper med utenlandske leverandører.

• Fradragsrammen på 25 mill. kroner blir en samlet ramme for konsernet, ikke per selskap. Prosjekter godkjent før 1. januar 2027 omfattes av overgangsregler.
• Garantifristen oppheves. Det gis bare fradrag for kostnader pådratt etter at Forskningsrådet har godkjent prosjektet.
• Rammen avkortes forholdsmessig i oppstarts- og avslutningsåret, basert på antall hele måneder.
• Det gis ikke fradrag for FoU-kostnader fra foretak i land utenfor EØS som Norge ikke har skatteavtale eller informasjonsutvekslingsavtale med.
• Skjerpede dokumentasjonskrav for kostnader til nærstående, og krav om finansieringsplan godkjent av styret.

Konsernregelen anslås å gi om lag 130 mill. kroner i årlig merproveny når overgangsperioden er over. Konsern bør kartlegge samlet Skattefunn-bruk og tidfeste nye søknader slik at kostnader ikke pådras før godkjenning.

Hva betyr forslaget for konsern omfattet av suppleringsskatt?

Suppleringsskatteloven (Pilar 2) tilpasses OECDs administrative veiledninger fra januar og mai 2026. Det innføres fire permanente Safe Harbour-regler, blant annet en forenklet beregning av effektiv skattesats og en regel for sidestilte regelverk. Den midlertidige land-for-land Safe Harbour forlenges med ett år. Endringene foreslås gitt virkning fra inntektsåret 2026, for regnskapsår som begynner etter 31. desember 2025. Konsern med omsetning over 750 mill. euro bør vurdere hvilke forenklinger de kan benytte i den første rapporteringen våren 2027.

Hvilke merverdiavgiftsendringer kommer i 2027?

Merverdiavgiftssatsene på 25, 15 og 12 prosent videreføres. Beløpsgrensen i fritaket for elbiler etter merverdiavgiftsloven § 6-8 reduseres fra 300 000 til 150 000 kroner fra 1. januar 2027, og regjeringen foreslår at fritaket avvikles fra 2028 (Merverdiavgiftsloven). Endringen gjelder både salg og leasing av biler levert etter 31. desember 2026.

Fritaket for postsendinger utvides til sendinger der det dokumenteres at mottaker er utenfor merverdiavgiftsområdet. Fristen for å kreve merverdiavgiftskompensasjon for kommuner og visse private og ideelle virksomheter utvides til tre år.

Næringsdrivende bør også merke seg at nye regler om beregning av merverdiavgift ved kjøp av fjernleverbare tjenester fra utlandet, vedtatt i fjorårets budsjett, gjaldt fra 1. juli 2026. Dette treffer særlig virksomheter uten full fradragsrett, som finansnæringen.

Hvilke særavgifter og klimaavgifter øker?

Klimaavgiftene trappes videre opp. CO2-avgiften på mineralske produkter, HFK/PFK og SF6 økes med om lag 13 prosent utover prisstigning, til om lag 1 900 kroner per tonn CO2. For veitransport motvirkes økningen av at veibruksavgiften på diesel, biodiesel og bensin reduseres med 0,50 kroner per liter.

I grunnrenteskatten på havbruk avgrenses fradraget for produksjonsavgift til tillatelser som er grunnrenteskattepliktige, med virkning fra inntektsåret 2027. Satsene for grunnrenteskatt og særskatt på petroleum er uendret.

Hvordan endres personskatten for eiere og ansatte?

Trygdeavgiften reduseres med 0,2 prosentenheter, til 7,4 prosent på lønn og 10,6 prosent på næringsinntekt. Personfradraget økes til 120 180 kroner, og innslagspunktene i trinnskatten justeres med 4 prosent mens satsene er uendret. Arbeidsgiveravgiften er uendret i alle soner.

Hva bør virksomheter og eiere gjøre nå?

1. Kartlegg skattemessig innbetalt kapital og inngangsverdi før eventuelle utdelinger, selv om regelendringen er utsatt.
2. Oppdater firmabilordningen og lønnssystemet for ny verdsettelsesmodell fra januar 2027.
3. Gjennomgå Skattefunn-prosjekter på konsernnivå og sørg for godkjenning før kostnader pådras.
4. Vurder utsatt betaling av formuesskatt for 2026 dersom formuesskatten belaster likviditeten i selskapet.
5. Planlegg eventuell utflytting før 31. desember med tanke på formuesskatteplikten.
6. Vurder kjøp eller leasing av elbil i 2026 dersom tidspunktet er fleksibelt, siden mva-fritaket halveres fra 2027.

Når blir skatteendringene vedtatt?

Forslagene er regjeringens og må vedtas av Stortinget. Skatte- og avgiftsvedtakene fattes normalt i desember, etter budsjettforhandlinger. Regjeringen har ikke eget flertall, og forliket om statsbudsjettet for 2026 viste at enkeltelementer kan endres. Samtidig ligger det an til en bredere skattereform i 2027, som kan få større betydning for kapitalbeskatningen enn dette budsjettet.