Arv etter testament
Innhold på denne siden:
Hva er et testament?
Arveloven åpner for at de som ønsker at arven skal fordeles på en annen måte enn det som følger direkte av loven, kan bestemme fordelingen selv. Måten å gjøre det på er å opprette et testament. Et testament er en skriftlig viljeserklæring om hvordan man ønsker at egen formue skal fordeles etter ens død. Det gjelder strenge formkrav for at et testament skal være gyldig og bli lagt til grunn. Vi anbefaler derfor alltid å oppsøke en advokat med spesialkompetanse på familie- og arverett som kan sikre at du oppretter et riktig testament.
Hvem kan skrive et testament?
Alle personer over 18 år bosatt i Norge kan i utgangspunktet opprette testament. Et testament vil imidlertid bli kjent ugyldig dersom den som oppretter testamentet (testator) ikke hadde evnen til å forstå eller vurdere innholdet i testamentet. Grunnen til manglende forståelse kan være sinnslidelse, demens, rus eller annen psykisk funksjonsnedsettelse på testasjonstidspunktet.
Skal du opprette et testament – La meg hjelpe deg
Skal du opprette et testament – La meg hjelpe deg
Det kan være mange grunner til å opprette et testament. Vegard Skaug sørger for at din vilje blir hørt. Ta kontakt for en personlig og profesjonell oppfølging.Formkrav til testament
Et testament er kun gyldig når det oppfyller lovens formkrav. Det må opprettes skriftlig og signeres av to vitner som du har godtatt og som er til stede samtidig med deg. Alternativt kan du vedkjenne deg din underskrift i vitnenes nærvær. Vitnene trenger ikke å være tid stede samtidig. Vitnene må være fylt 18 år og kan ikke, i likhet med testator, være i en tilstand som gjør at de ikke innehar evnen til å forstå eller vurdere testamentet. Dessuten må vitnene være habile. Det innebærer at de ikke kan være tilgodesett eller begunstiget i testamentet. Det er videre slik at disposisjoner til fordel for vitnenes nære slektninger også gjør vitnet inhabilt.
Begrensninger i hva man kan fastsette i et testament
Det gjelder både generelle begrensninger for hva du kan bestemme i et testament og det finnes situasjonsbetingede begrensninger. En typisk situasjonsbetinget begrensning vil være hvis du har enten ektefelle, er samboer med felles barn eller har barn.
Hvis du har barn, må du respektere barnas pliktdelsarv. Pliktdelsarven utgjør 2/3 av formuen din. Pliktdelsarven er imidlertid oppad begrenset til 15 G per livsarving, hvilket per januar 2025 utgjør 1 860 420 (1 G = folketrygdens grunnbeløp = 124 028). Hvor stor formue du etterlater deg vil derfor påvirke testasjonsfriheten når du har livsarvinger/barn.
Dersom du har ektefelle eller samboer med felles barn vil også dette begrense din testasjonsfrihet. Ektefellens krav på arv avhenger imidlertid av om man etterlater seg barn eller foreldre og søsken – altså slektsarvinger i første og andre arveklasse i arvetavlen.
Dersom du etterlater seg barn, vil din gjenlevende ektefelle etter loven ha krav på ¼ av dine verdier. Ektefellearven kan begrenses i testament til 4G. Dersom du ikke etterlater deg barn, men i stedet slektninger i andre arveklasse, vil ektefellen i utgangspunktet arve halvparten av din formue. I disse tilfellene kan arven til gjenlevende ektefelle begrenses til 6G i testament. For gyldig å kunne begrense ektefellens arverett i et testament, er det et vilkår at din ektefelle har fått kunnskap om begrensningen. Hvis det er helt umulig å informere ektefellen i en spesiell situasjon, kan begrensningen likevel være gyldig uten at ektefellen får beskjed.
Også samboere med felles barn har rett til arv. Samboeren har krav på 4 G, men retten kan begrenses helt i testamentet. Det vil også da være et krav om kunnskap om testamentet før testator døde.
Det er også adgang til å utvide ektefellens og samboers arv i testamentet, forutsatt at dette ikke påvirker livsarvingenes pliktdelsarv.
Har man ikke ektefelle eller barn, vil man ha det man kaller full testasjonsfrihet. Da gjelder det ingen begrensninger, men det er viktig at det som står i testamentet gir klart uttrykk for hva man ønsker, og ikke skaper rom for tolkningstvil.
Dersom bare deler av arven er bestemt gjennom testament, vil resten fordeles etter arvelovens regler.
Et eksempel på en generell begrensning er beslutninger om straffbare handlinger, eller forutsetninger som strider mot lov og ærbarhet. Vilkår for å motta arv som vil være en straffbar handling vil ikke være et gyldig vilkår og arvingen kan se bort fra vilkåret og likevel motta arv.
Felles og gjensidig testament
Når to eller flere personer har opprettet testament i samme dokument kaller det et felles testament. Det kan være to søsken som ønsker å lage et dokument der de bestemmer at en eiendom de eier i fellesskap skal gå til en tredjeperson. Det er ikke noe krav om at de må bestemme det samme eller at de eier noe sammen for å kunne opprette et felles testament.
Et gjensidig testament er også et felles testament, men med den forskjellen at testatorene har opprettet et felles testament til fordel for hverandre. Dette gjøres typisk av ektefeller som gjensidig ønsker å sikre hverandre når den ene dør.
Arv til barna og testament – Hva må jeg tenke på?
Arv til barna og testament – Hva må jeg tenke på?
Elsa Gil er en dyktig advokat og rådgiver for deg som lurer på om du trenger et testament. Ta kontakt for en personlig og profesjonell oppfølging.Arvepakt
En arvepakt opprettes ved at testator binder seg til enten å ikke opprette, endre eller tilbakekalle et allerede opprettet testament. Det er altså mulig å binde seg til ikke å opprette et testament, og det er mulig å binde seg til ikke å endre eller kalle tilbake et testament som er opprettet.
Det er ikke adgang til bindende å forplikte seg til å opprette testament på et senere tidspunkt.
En arvepakt er en forpliktelse overfor en eller flere bestemt(e) personer.
Kan et testament og arvepakt endres/tilbakekalles?
I utgangspunktet står man fritt til å endre eller tilbakekalle et testament. Dersom man ønsker å endre eller tilbakekalle et testament, er man som hovedregel nødt til å følge de samme reglene til formkrav som når man oppretter testamentet. Man må også ikke være i en tilstand som gjør at man ikke har evnen til å forstå eller vurdere endringen eller tilbakekallingen.
I motsetning til ordinære testamenter som er uten adressat, har arvepakten en adressat. Ved arvepakten har man forpliktet seg overfor noen. Ofte har man forpliktet seg overfor den som tilgodeses av arvepakten. For å kunne endre eller tilbakekalle en arvepakt kreves der derfor også samtykke av den/de testator har forpliktet seg ovenfor.
Nødtestament – arveloven § 46
I særskilte tilfeller kan domstolen godkjenne et såkalt nødtestament. Det er testamenter der de vanlige formkravene ikke er fulgt – for eksempel et skriftlig testament uten vitner eller et muntlig testament med vitner. Slike testamenter blir kun godkjent dersom man visste at man skulle dø og ikke hadde tid eller mulighet til å opprette et vanlig testament.
Oppbevaring av testamenter
Vi anbefaler at du leverer inn og oppbevarer testamentet ditt hos din lokale tingrett når det er opprettet.
Et testament som er formriktig opprettet er gyldig. Det er ikke behov for å sende det til noen for godkjenning eller oppbevaring. Det er like fullt et dokument som har betydning for fordelingen av dine verdier når du selv er død. For at din vilje skal skje er det klokt at testamentet er oppbevart sikkert, og at det blir kjent når du dør. Tingretten fører et register over deponerte testamenter og de legger det frem for arvingene når du dør. Oppbevaring hos tingretten er derfor både trygt og effektivt.
Bli kjent med våre advokater
Hvorfor bør du velge Nordia Law?
Elsa Gil og Vegard Skaug har lang og bred erfaring innenfor familie- og arverett, og er alltid opptatt av å finne gode løsninger og gi deg det beste alternativet.
Hva får du hos oss?
- Du vil få bistand av en spesialisert advokat innen familie- og arverett.
- Vi gir deg gode og tydelige råd ut ifra din situasjon.
- Vi ivaretar dine interesser på en samvittighetsfull måte.