Separasjon, skilsmisse og samlivsbrudd

Avtalefrihet

Partene har avtalefrihet når de skal gjennomføre et skifteoppgjør eller skilsmisseoppgjør som mange kaller det. Det er i utgangspunktet ikke noe som er rett og galt så lenge ektefellene blir enige om fordelingen av verdier og eiendeler. Det er først når partene ikke blir enige at reglene i ekteskapsloven blir avgjørende. Men reglene i ekteskapsloven vil ofte i alle tilfeller være en guide partene kan bruke på veien mot en enighet.

I de tilfellene partene kommer til en enighet, er det alltid klokt å lage en skriftlig avtale om hva dere er enige om. Vi anbefaler også at en advokat ser gjennom avtalen før den signeres. For nå avtalen er signert, er partene bundet av avtalen uansett om man senere mener den var urimelig eller feil. Terskelen er veldig høy for å endre eller sette side en avtale om det økonomiske oppgjøret.

Felleseiemidler, likedeling og skjevdeling, og gjeld

– Fordeling etter ekteskapsloven

Ekteskapsloven inneholder reglene om delingen av formuen og gjeld ektefellene har ved et brudd. Hovedregelen etter ekteskapsloven er en lik deling av felleseiemidler etter fratrekk for gjeld. Det mange ikke tenker på når de gifter seg er at et ekteskap også er en økonomisk sammensmeltning mellom de to ektefellene.

Felleseiemidler – likedeling og skjevdeling

Felleseiemidler er i utgangspunktet alt ektefellene eier som ikke er i særeie, enten partene har avtalt dette i ektepakt eller det er bestemt av giver. Det er viktig å være oppmerksom på at felleseiemidler handler om verdier og ikke nødvendigvis om eierskap. Den hytta, bilen eller motorsykkelen du kjøper for lønn du har spart opp under ekteskapet kan gjerne være eid 100% av deg alene, men du må likevel forvente at verdien skal deles med din ektefelle ved et skilsmisseoppgjør.

Det er den som eier de aktuelle gjenstandene som kan bestemme om han eller hun vil beholde disse. Den som ønsker eller krever å beholde sine eiendeler må i slike tilfeller kjøpe ut den andre for halve verdien, rett og slett fordi halve verdien av denne gjenstanden tilhører den andre ektefellen.

Fra hovedregelen om likedeling av felleseiemidler er det et viktig unntak. Det unntaket heter skjevdeling. Verdier en ektefelle hadde med seg inn i ekteskapet eller som ble mottatt i arv eller gave fra andre enn ektefellen kan kreves skjevdelt. Skjevdeling er en netto-regel, og det er kun nettoverdien av det man hadde med seg inn ekteskapet eller som man arvet som kan kreves skjevdelt. 

Arver kvinnen ei hytte til en verdi av to millioner kroner, men må samtidig kjøpe ut sin bror for en million kroner, så mottar hun en verdi på en million kroner. Arven er netto 50% av hytta sin verdi. Ved et senere brudd så kan kvinnen som en hovedregel kreve 50% av hytta sin verdi skjevdelt (dvs at verdien ikke skal deles med ektefellen). Dette gjelder bare så lenge partene ikke har avtalt noe annet eller partene i fellesskap har påkostet hytten under samlivet. I det siste tilfellet kan det bli nødvendig å endre skjevdelingsprosenten.

Det er viktig å huske at en ektefelle kun kan kreve skjevdelt verdier man selv eier. En ektefelle som eier 50% av en bolig kan kreve skjevdelt inntil 50% av verdien i boligen, den andre halvparten må enten deles likt eller så beholder den andre partene den som sin verdi. Det er videre slik at den som krever skjevdeling må kunne dokumentere sitt krav. Den som krever skjevdeling, har også bevisbyrden for sitt krav. Hvis man ikke kan dokumentere eller bevise sitt skjevdelingskrav, vinner man ikke frem med kravet i en rettssak.

Et viktig vilkår for å kunne kreve skjevdeling er at verdiene man krever skjevdelt er i behold. En arv som er brukt opp på en lengre ferien for familien vil sjeldent kunne dokumenteres å være i behold. Er ikke verdiene man kunne krevd skjevdelt i behold tapes også skjevdelingskravet. Man kan også tape skjevdelingskravet sitt hvis man “låner” arven fra en arvekonto og betaler tilbake til samme konto med felleseiemidler. 

Det gjelder noen unntak fra skjevdeling når resultatet når skjevdeling blir for urimelig. Det vil videre her være av betydning hvor lenge partene har vært gift, hvor gamle partene er og om de har felles barn. I gitte tilfeller kan et skjevdelingskrav reduseres eller falle helt bort.

Særeie og andre verdier som ikke skal deles

I motsetning til felleseiemidler som skal dels mellom partene, så skal verdier i særeie ikke fordeles mellom de to ektefellene. Særeie kan oppstå på to måter, enten ved at partene avtaler særeie i ektepakt eller fordi den som har gitt bort en gave eller arv har bestemt at gaven/arven skal være mottaker sitt særeie. Som ved skjevdeling så er det den som påstår særeie som må bevise sin påstand ved å dokumentere sitt krav om særeie. Dette skjer typisk ved å legge frem en signert ektepakt, et testament, et gavebrev eller et skjøte. Det kan være andre dokumenter som kan brukes dokumentasjon på særeie, men de ovennevnte er de mest praktiske dokumentene og som derfor blir brukt når det foreligger påstander om i særeie i et skilsmisseoppgjør.

Enkelte andre midler kan også holdes utenfor delingen uten at det er særeie. Eksempler på dette, er:

• Midler som har tjent til ektefellenes personlige bruk
• Rettigheter i offentlige trygdeordninger og offentlige eller private pensjonsordninger
• Andre eiendeler og rettigheter som ikke kan overdras, eller som er av personlig karakter
• Beholden verdi av erstatning
• Forsikring som dekker tap av fremtidig erverv og utgifter som en personskade antas å påføre skadelidte i fremtiden
• Utbetaling fra arbeidsgiver i forbindelse med oppsigelse eller førtidspensjonering

Økonomisk oppgjør mellom samboere uten avtale

Samboere som skal dele verdiene mellom seg har færre regler å se hen til om man ikke blir enige om en fordeling. For som ved en skilsmisse er det avtalefrihet ved oppgjøret. Det gjelder uavhengig av om partene på forhånd har inngått en samboeravtale eller ikke.

For de parene som ikke har inngått en samboeravtale, vil utgangspunktet være at de som har betalt for en gjenstand, huset eller bilen, beholder både tingen og verdien denne utgjør.

Det er ikke uvanlig at en deling kun basert på eierforhold kan bli svært skjevt. Dette kan typisk være der en ene parten flytter inn til en som har en leilighet på et sted med høy verdistigning og god prisvekst i markedet. Vedkommende fortsetter å betale ned på sitt lån under samlivet. 20 år og to barn senere kommer bruddet. Den som opprinnelig eide leiligheten gjør det fortsatt. Alt partene har tjent er gått til forbruk og mindre oppgraderinger av felles bolig. Den som flyttet inn, har dessuten jobbet redusert i lengre perioder for å passe barna mens de var små. Videre er leiligheten brukt som sikkerhet for å finansiere forbruk som ferier, kjøp av utstyr til barna med mer.

Fordeling av eiendeler

-Hvordan skal eiendelene fordeles?

Hovedregelen er at hver ektefelle har rett til å beholde det de selv eier. Det å gifte seg betyr ikke at du mister retten til å eie dine egne ting. En gjenstand som eies i sameie, vil en ektefelle som eier mer enn 75 % av gjenstanden kunne kreve å overta denne. For alle andre gjenstander har ingen en større rett enn den andre til å beholde en gjenstand. Det er viktig å huske på at det å eie en gjenstand 100% ellet 75 % likevel kan bety at verdien må deles med den andre ektefellen dersom eiendelen er i felleseie.

Dersom ektefellene ikke blir enige om hvem som skal overta en eiendel de eier sammen, kan det være fornuftig å selge gjenstanden til markedstakst og dele salgssummen. Det kan spare dere for mange kostbare krangler.

Hvorfor bør du velge Nordia Law?

Vi i Nordia Law er opptatt av å gi deg en personlig og profesjonell oppfølging og er alltid opptatt av å finne gode løsninger tilpasset dine ønsker å behov. 

Dette lover vi deg:

• Vi gir deg raske og tydelige råd ut ifra din situasjon.
• Vi sørger for å ivareta dine interesser samvittighetsfullt.
• Du vil få bistand fra en spesialisert advokat, som sammen med deg jobber for å oppnå best mulig resultat i saken.