Anskaffelse av KI i offentlig sektor

Sist oppdatert 25. oktober 2026

Anskaffelse av KI er blitt en del av hverdagen for offentlige innkjøpere. Kunstig intelligens kommer inn i kontorstøtte, sak og arkiv, økonomi, HR og innbyggerdialog, ofte som en ny funksjon i systemer virksomheten allerede har. Kurset «Anskaffelse av KI i offentlig sektor» gir innkjøpere og ledere i stat og kommune kompetansen som trengs for å kjøpe KI som virker, til riktig pris og innenfor regelverket.

Hvorfor er anskaffelse av KI annerledes enn andre IKT-kjøp?

En KI-tjeneste endrer seg mens kontrakten løper. Leverandøren kan bytte den underliggende språkmodellen, endre prismodellen fra pris per bruker til betaling etter forbruk, eller fase ut modellen dere testet før avtalen ble inngått. Samtidig kan dataene dere legger inn, bli brukt til å trene leverandørens modeller dersom kontrakten ikke sier noe annet. Dette må reguleres i kravspesifikasjonen og kontrakten, ikke oppdages etter at avtalen er signert.

Regelverket endrer seg også. Anskaffelsesloven er endret fra 1. juli 2026, blant annet med nytt innslagspunkt og nye regler om klima og miljø. EUs KI-forordning er ikke norsk rett ennå, men regjeringen arbeider med en norsk KI-lov (KI Norge). En kontrakt som inngås i dag, vil i mange tilfeller løpe inn i perioden der forordningen gjelder i Norge, og må derfor tåle den.

Mange virksomheter kjøper dessuten KI gjennom systemer de allerede har, uten å ha vurdert hva leverandøren kan gjøre med dataene, hva som skjer når modellen byttes ut, eller hvordan prisen kan utvikle seg. Feilkjøp her er kostbare og vanskelige å komme ut av.

Hva lærer du på kurset om anskaffelse av KI?

Etter kurset skal du kunne

• vurdere hvilke KI-løsninger som kan gi reell verdi, og skille realistiske gevinster fra markedsføring
• forstå hvilke regler som påvirker anskaffelse og bruk av KI, fra KI-forordningen og personvern til arkiv, arbeidsrett og sikkerhetsloven
• stille krav som ikke utelukker leverandører unødig, og evaluere språkmodeller på en lovlig og systematisk måte
• sikre kontrakten mot modellbytte, prisendringer, trening på egne data og innlåsing
• kartlegge leverandøravhengigheter og lage en exit-plan som faktisk kan gjennomføres

Hva går vi gjennom på dag 1?

Dag 1 gir felles språk og rammeverk. Vi starter med teknologien og går deretter over til strategi og regelverk.

• Hva KI er, og hva det ikke er. Språkmodeller, RAG, agenter og modellvekter forklart for jurister og innkjøpere, og hvorfor hallusinasjoner ikke kan kravstilles bort.
• Modeller og drift. Ulike modeller og tilgangskanaler, sky mot lokal drift, dataresidens, tokenøkonomi og bærekraft.
• Strategi og gevinster. Hva forskningen sier om produktivitet, hvor KI-agenter faktisk gir verdi, og hvordan virksomheten lager en KI-strategi.
• Regelverk I. KI-forordningen og den norske KI-loven, ny forvaltningslov og automatiserte avgjørelser, NSMs råd og sikkerhetsloven.
• Regelverk II. Personvern, taushetsplikt, arkiv og innsyn, arbeidsrett og drøftingsplikt, universell utforming og opphavsrett.
• Gruppeoppgave. Fra behov til risikovurdering, med en gjennomgående case om en kommune og et direktorat som vil kjøpe KI sammen.

Hva går vi gjennom på dag 2?

Dag 2 er praktisk og handler om marked, anskaffelse og kontrakt.

• Markedet. Hva leverandørene av ERP, sak og arkiv, HR og Microsoft 365 faktisk tilbyr, og hva det offentlige kunngjør på Doffin nå.
• Anskaffelsesrett. Valg av prosedyre, markedsdialog, piloter under innslagspunktet, rammeavtaler, direkte kjøp, fabrikathenvisning og modellbytte som kontraktsendring.
• Kravspesifikasjon og evaluering. Minstekrav og tildelingskriterier som ikke utelukker leverandører unødig, testsett og lovlig evaluering av språkmodeller.
• Kontrakt. Statens standardavtaler, EUs modellklausuler for KI og leverandørenes egne vilkår. Oppgave om hvordan dere håndterer sju typiske forbehold fra en stor internasjonal leverandør.
• Drift og exit. Akseptansetest, løpende kvalitetskontroll, forbruksstyring, sikkerhet for agenter og exit.
• Geopolitikk og sårbarhet. KI-stakken lag for lag, leverandøravhengighet og hvordan verktøyene fra DORA kan brukes til å lage avhengighetsregister og exit-plan.

Hvorfor tar kurset opp geopolitikk og leverandøravhengighet?

Risikoen ved anskaffelse av KI handler ikke lenger bare om hvem som kan lese dataene, men om hvem som kan slå tjenesten av, prise den opp eller endre vilkårene. De fleste KI-tjenester offentlig sektor kjøper, bygger på noen få store, internasjonale skyleverandører. Skate skriver i rapporten «Skiftende skydekke» (august 2026) at offentlige virksomheter må ha en exit-strategi for skytjenester.

Den siste timen gir et praktisk verktøy for dette. Finanssektorens regelverk for digital motstandsdyktighet, DORA, har ferdige maler for register over avtaler, vurdering av hvor lett en leverandør kan erstattes, og testede exit-planer. DORA gjelder ikke for offentlig sektor, men er det mest gjennomarbeidede formatet som finnes, og vi viser med konkrete eksempler hvordan en kommune og et direktorat kan bruke det.

Hvem passer kurset for?

Kurset passer for innkjøpere, anskaffelsesrådgivere, jurister, IKT-ansvarlige og ledere i stat og kommune som arbeider med anskaffelse av KI-løsninger, eller med systemer og tjenester der KI inngår som en del av leveransen. Det er også relevant for virksomheter som er underlagt sikkerhetsloven.

Undervisningen er praktisk, med eksempler fra norske kunngjøringer, KOFA-praksis og virksomheter som allerede har tatt KI i bruk. Begge dagene har en praktisk oppgave. Deltakerne får kursmateriell med lenker til kildene, blant annet lovtekster, DFØs veiledere og EU-regelverk.

Når og hvor går kurset, og hvordan melder du deg på?

Påmelding skjer hos NIMA Utdanning. Les mer og meld deg på her.

Kilder: NIMA Utdanning, kurssiden. Lovdata, anskaffelsesloven. KI Norge om KI-loven. Digdir, Skiftende skydekke. Finanstilsynet om DORA.