Nordia Law

Regjeringens forslag om at styrer i norske mellomstore og store selskaper skal ha minst 40 prosent kjønnsrepresentasjon ble vedtatt av Stortinget i desember 2023. Lovendringen trådte i kraft den 1. januar 2024 og vil innføres gradvis. Formålet er å fremme likestilling i ledelsen i norske selskaper. Rundt 20 000 selskaper vil innen få år være omfattet av lovendringen.

Den samlede kompetansen i samfunnet må ifølge lovforslaget utnyttes. Det er særlig kvinners kompetanse i arbeid med blant annet strategi, budsjetter og organisering av virksomhet som trekkes frem som viktige momenter for en fremtidsrettet utvikling. Det fremgår at dagens kvinneandel av styrer i norske aksjeselskaper er 20 prosent. For daglig ledere i aksjeselskaper er andelen nede i 17,3 prosent. Det fremheves at likestilling og mangfold i næringslivet på lang sikt vil skape mer innovasjon, bedre arbeidsmiljø, bedre beslutninger og øke verdiskapingen. Lovforslaget er et resultat av at regjeringen ønsker en rask endring av kjønnssammensetningen i norske styrer, med mål om å videreutvikle et velfungerende næringsliv som legger til rette for verdiskaping i private virksomheter.

Hvilke selskaper omfattes

Allerede før lovendringen eksisterte det et krav om kjønnsbalanse for større foretak, slik som allmennaksjeselskaper, statsaksjeselskaper og statsforetak, uten at det har gitt de helt store utslagene i kjønnssammensetningen på ledernivå. Reglene for disse selskapene videreføres uten innholdsmessige endringer.

Fra i år gjelder kravet til styrerepresentasjon også for øvrige selskaper utover en viss størrelse. Siden kravene utgjør et inngrep i eiernes styringsrett og ikke er ment for å hindre vekst i det norske næringsliv, er mindre foretak skjermet fra regelen. For at et foretak skal omfattes av de nye kravene må det enten ha mer enn 50 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter, eller ha mer enn 30 ansatte.

Reglene innføres trinnvis fra og med i år. Første steg av innfasingen omfatter selskaper med mer enn 100 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter. Berørte foretak må imøtekomme kravene til kjønnssammensetningen innen 31.12.2024. Deretter vil det bli en årlig innfasing frem til 2028, basert på foretakets omsetning og antall ansatte. Selskaper med flere enn 50 ansatte må implementere reglene innen 30. juni 2025 og de med over 30 ansatte, innen 30. juni 2026. Selskaper med mer enn 70 og 50 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter, må oppfylle kravene innen henholdsvis 30. juni 2027 og 30. juni 2028. Før 1. juli 2028 skal alle berørte foretak ha et styre som overholder de nye lovkravene.

I tillegg til aksjeselskaper og selskaper omfattet av selskapsloven, gjelder bestemmelsene også for stiftelser, boligbyggelag og samvirkeforetak. Det gjelder enkelte andre forutsetninger for at disse skal være omfattet av kravet til kjønnssammensetning, samt frister for implementering, uten at vi går nærmere inn på disse.

Felles for samtlige av de gjennomgåtte foretakene er imidlertid at det er unntak for de tilfeller hvor styret kun har ett eller to styremedlemmer. Disse foretakene vil ikke berøres av kravene til kjønnssammensetning.

De nye kravene til kjønnssammensetning

Kravene til kjønnssammensetning for berørte foretak er inntatt i selskapsloven § 2-13 a og aksjeloven § 6-11 a og sier følgende:

• Har styret 3 eller 4 medlemmer: Styret skal bestå av maksimalt 2 av samme kjønn
• Har styret 5 eller 6 medlemmer: Styret skal bestå av maksimalt 3 av samme kjønn
• Har styret 7 medlemmer: Styret skal bestå av maksimalt 4 av samme kjønn
• Har styret 8 medlemmer: Styret skal bestå av maksimalt 5 av samme kjønn
• Har styret 9 eller flere medlemmer: Styret skal bestå av maksimalt 60 % av samme kjønn

Det er i tillegg oppstilt egne krav for kjønnsbalansen for varamedlemmer, og for styre- og varamedlemmer valgt av og blant de ansatte.

Konsekvenser av manglende overholdelse

Det kan få store konsekvenser hvis foretaket ikke imøtekommer kravene til kjønnsrepresentasjonen. Det er foretaket selv som må sørge for at lovkravene er overholdt innen fristen som gjelder for det enkelte selskap. Hvis et styre ikke overholder lovens krav er det i utgangspunktet et ugyldig valgt styre. Styret har dermed ikke myndighet til å representere selskapet utad eller foreta rettslige handlinger på vegne av selskapet. I realiteten kan dette hindre selskapet fra inngåelse av kommersielt viktige avtaler, og dermed virksomhetens drift.

Registrering av nytt styre i Foretaksregisteret vil bli nektet hvis kravene ikke er oppfylt. Etablerte foretak som ikke overholder lovkravene vil i ytterste konsekvens kunne bli tvangsavviklet. Foretak har følgelig ikke noe annet valg enn å oppfylle lovkravene.

Etterspørsel etter kvinnelige styremedlemmer

Regjeringen antar at omkring 13 000 nye styremedlemmer må rekrutteres innen midten av 2028, og videre er det anslått at om lag 6 600 norske foretak er omfattet av første trinn som skal ha implementert lovkravene innen utløpet av 2024. Særlig foretak som omfattes av første steg av innfasingen bør dermed ha startet rekrutteringen av kvalifiserte kvinnelige representanter. Mannsdominerte styrer og nettverk må dermed løfte blikket og få øynene opp for kompetansen de til nå har gått glipp av.

Ta gjerne kontakt dersom du er i tvil om ditt foretak omfattes av de nye lovkravene, eller om du trenger bistand i forbindelse med implementeringen av de nye styrekravene.