Samboeravtale

Avtale om økonomiske forhold mellom samboere

Samboerskap er i liten grad regulert av norsk lov. Utgangspunktet er derfor at hver samboer eier det de selv har kjøpt. En samboeravtale gir partene mulighet til å skape klarhet og forutsigbarhet rundt økonomiske og praktiske forhold i samlivet.

Hva er en samboeravtale?

En samboeravtale er en frivillig avtale mellom to personer som bor sammen, hvor de kan regulere eierskap, økonomi og ansvar i samlivet. Avtalefriheten er stor, og partene står i utgangspunktet fritt til å bestemme innholdet i avtalen.

Et par bærer sine to barn, alle smiler

Hva bør avtalen regulere?

Typiske temaer i en samboeravtale er eierskap til bolig, fordeling av felles utgifter, håndtering av gjeld og hva som skal skje dersom samlivet opphører. Særlig der partene har bidratt ulikt økonomisk, er det viktig å avklare om bidrag er ment som gave, lån eller som en felles investering.

Eksempel 1

Tenk deg at Kari og Ola kjøper en bolig til 4 000 000 kroner. Kari stiller med 600 000 kroner i egenkapital, mens Ola bidrar med 200 000 kroner. Resten finansieres med et felles lån 3 200 000 kroner.

Dersom Kari og Ola ønsker at eierbrøken gjenspeiler hvor mye de har bidratt økonomisk med ved anskaffelsen av boligen, kan de avtale dette. I eksempelet har Kari bidratt med 2 200 000 kroner (600 000 + 1 600 000), og Ola har bidratt med 1 800 000 kroner (200 000 + 1 600 000). Karis bidrag utgjør 55% av kjøpesummen, og Olas utgjør 45%. De kan velge å la denne eierbrøken styre alt videre; løpende utgifter, vedlikeholdsansvar og fordeling av salgssummen den dagen de selger.

Alternativt, dersom Kari og Ola ønsker å eie og dele lånet likt, kan de også avtale at den som har skutt inn mest egenkapital skal få tilbake differansen før netto salgssum deles. I dette tilfellet betyr det at Kari ved oppgjøret først får tilbake sin «ekstrainnsats» på 400 000 kroner, før resten fordeles likt mellom dem.

Eksempel 2

Tenk deg i stedet at Ola flytter inn i Karis leilighet og begynner å betale det som i praksis er halvparten av boutgiftene. Ola kan over tid ha betalt betydelige beløp, men uten en skriftlig avtale vil han normalt ikke ha opparbeidet seg noen eierrettighet til boligen.

Dersom partene ikke avtaler noe, vil Olas månedlige betalinger som utgangspunkt behandles som et vederlag for å bo der, ikke som et bidrag til nedbetaling av Karis lån eller til oppbygging av egenkapital. Selv etter mange år er det sannsynlig at Ola vil stå uten eierrettigheter når forholdet tar slutt.

Partene kan i stedet avtale at Ola gradvis kjøper seg inn i boligen, enten ved et engangsvederlag eller løpende bidrag til nedbetaling av lånet. Da er det viktig å fastsette hvilken verdi boligen settes til ved innkjøpet, hvilken eierandel Ola oppnår, og om det skal tinglyses et nytt skjøte.

Gjennom en samboeravtale kan Kari og Ola klargjøre om Olas bidrag er å anse som husleie, et gradvis innkjøp av eierandel, og i så fall til hvilken verdi han kjøper seg inn.

Hvorfor er skriftlig avtale viktig?

Selv om det ikke stilles formelle krav til hvordan en samboeravtale inngås, gir en skriftlig avtale langt større sikkerhet enn muntlige forutsetninger. Uklarheter oppstår ofte først når livssituasjonen endrer seg, for eksempel ved samlivsbrudd. En gjennomtenkt samboeravtale kan forebygge konflikt ved å tydeliggjøre forventninger og ansvar mens samarbeidet er godt.

Eksempel 3

Tenk tilbake på eksempelet med Kari og Ola. Da Ola flyttet inn, ble de aldri enige om noe skriftlig. Muntlig ble det sagt at Ola skulle «bidra til fellesskapet», og han begynte å betale omtrent halvparten av Karis månedlige boutgifter: 8 000 kroner i måneden. Etter fem år tar forholdet slutt, og Ola har betalt nærmere 480 000 kroner totalt.

Når forholdet er over, husker de to situasjonen svært ulikt:

Ola mener de hadde en klar forståelse av at pengene gikk til å betale ned lånet, og at han derfor har opparbeidet seg en eierrettighet i leiligheten. Han viser til at de snakket om å «bygge noe sammen». Kari mener pengene var ment som husleie og kompensasjon for at Ola bodde i hennes leilighet. Hun har aldri hatt noen plan om å dele boligen.

Uten en skriftlig avtale finnes det ingenting å falle tilbake på. Resultatet blir at Kari og Ola bruker tid, penger og krefter på en konflikt som lett kunne ha vært unngått.

Endringer og livssituasjon

Samboeres livssituasjon vil ofte endre seg over tid. Barn, boligbytte og endrede inntektsforhold kan gjøre det nødvendig å justere avtalen. En samboeravtale bør derfor ses som et dokument som kan og bør oppdateres ved behov.

Det er også viktig å legge merke til at en samboeravtale styrer økonomiske forhold mellom to samboere, men den dekker ikke arv. Samboere uten felles barn har ikke automatisk rett til arv etter hverandre, og for å sikre arv ved dødsfall, må dere opprette et testament.

Les mer om samboers arverett
Les mer om testament

En gutt leker sammen med sin far

Bli kjent med våre advokater

Hvorfor bør du velge Nordia Law?

Vegard Skaug og Helge Skogseth Berg har lang og bred erfaring innenfor familie- og arverett, og er alltid opptatt av å finne gode løsninger og gi deg det beste alternativet.

Hva får du hos oss?

  • Du vil få bistand av en spesialisert advokat innen familie- og arverett.
  • Vi gir deg gode og tydelige råd ut ifra din situasjon.
  • Vi ivaretar dine interesser på en samvittighetsfull måte.

 

Advokat samboerkontrakt

Advokat samboerkontrakt

Det er også viktig å tenke økonomi som samboere. Ta kontakt for råd og veiledning om opprettelse av samboerkontrakt og hvorfor dere trenger det.
Partner – Helge Skogseth Berg
Les mer om advokaten hb@nordialaw.com 908 00 177
Helge Skogseth Berg har lang og bred erfaring innenfor familie- og arverett. Ta kontakt i dag.