Anskaffelsesloven § 5d: nytt handlingsrom?

Sist oppdatert 14. juni 2026

Spørsmålet mange innkjøpere stiller seg før 1. juli 2026 er om den nye bestemmelsen i anskaffelsesloven § 5d gir adgang til å stille sikkerhetskrav som regelverket tidligere ikke tillot? Det korte svaret er nei – men det er likevel grunn til å endre praksis. Denne artikkelen er den første i en serie på tre om sikkerhet og beredskap i offentlige anskaffelser.

Hva sier anskaffelsesloven § 5d?

Endringene i anskaffelsesloven ble vedtatt av Stortinget ved første og andre gangs behandling henholdsvis 29. januar og 5. februar 2026, og sanksjonert som lov 6. mars 2026 nr. 8 om endringer i anskaffelsesloven (samfunnshensyn mv.). Den nye § 5d lyder:

Oppdragsgiver kan stille krav eller kriterier i alle ledd av en anskaffelsesprosess for å ivareta sikkerhets- og beredskapshensyn. Oppdragsgiver bør vurdere å stille slike krav i anskaffelser der det er relevant.

Bestemmelsen rommer to ulike normer. Den første setningen er en kompetanseregel: den gir hjemmel til å stille krav, men pålegger ikke i seg selv at konkrete krav stilles. Den andre setningen er en vurderingsnorm. Ordet «bør» er ikke «skal», men sett i lys av forarbeidene og den nye formålsbestemmelsen ligger det en klar forventning om at vurderingen faktisk gjennomføres og dokumenteres der sikkerhet og beredskap er relevant. Ordlyden «i alle ledd av en anskaffelsesprosess» er bevisst altomfattende og dekker hele livssyklusen – fra behovsanalyse og kvalifikasjonskrav, via kravspesifikasjon og tildelingskriterier, til kontraktsvilkår og oppfølging i kontraktsperioden. Bestemmelsen kan ses i sammenheng med øvrige endringer, jf. Stortingets behandling av saken og lovvedtak 26 (2025–2026).

Får oppdragsgiver et større handlingsrom?

Departementets standpunkt er entydig: § 5d endrer ikke oppdragsgivers materielle handlingsrom. Forslaget åpner ikke for at sikkerhet og beredskap kan ivaretas på måter gjeldende regelverk ikke allerede tillater. Departementet la til grunn at en bestemmelse som konkret angir hvilke krav som kan stilles, ikke ville tilføre noe rettslig, og valgte i stedet en generell hjemmel kombinert med en oppdatert veileder med konkrete eksempler. Dette er utførlig redegjort for i regjeringens omtale av lovendringen, og er også poenget i Anbud365s gjennomgang, som oppsummerer endringen som «ikke mer handlingsrom, bare økt bevissthet».

Et fagmiljø har samtidig påpekt en viktig nyanse. Selv om det materielle handlingsrommet er uendret, klargjør lovstedet muligheten til å stille sikkerhets- og beredskapskrav, ved at oppdragsgiver nå får en uttrykkelig hjemmel å vise til. Det er med andre ord forskjell på å si at handlingsrommet er uendret, og å si at det er avklart. Lovfestingen avklarer at hensynet er legitimt – ikke nøyaktig hvor langt det rekker.

Hvorfor betyr lovfestingen likevel noe?

Selv med uendret materielt handlingsrom har lovfestingen tre reelle virkninger som innkjøperen bør merke seg.

For det første en tolkningseffekt. Sikkerhet og beredskap er nå løftet inn i selve formålsbestemmelsen, som lyder:

Formålet med loven er å fremme effektiv og bærekraftig bruk av samfunnets ressurser. Med bærekraftig menes økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft. Loven skal også bidra til at det offentlige ivaretar sikkerhets- og beredskapshensyn og opptrer på en tillitvekkende måte.

Formålsbestemmelser er reelle tolkningsfaktorer. Når et sikkerhetskrav skal prøves mot forholdsmessighets- og likebehandlingsprinsippene – for eksempel i en klage til KOFA – vil § 1 nå trekke i retning av at hensynet er legitimt og tungtveiende. For det andre en dokumentasjonsbyrde: oppdragsgiver forventes å ta aktivt stilling til relevansen av sikkerhet og beredskap i hver anskaffelse og protokollføre vurderingen – også der konklusjonen er at hensynet ikke er relevant. Fravær av en slik vurdering kan i seg selv bli et angrepspunkt. For det tredje en legitimeringseffekt: en uttrykkelig hjemmel senker terskelen for den enkelte innkjøper til å faktisk stille strengere krav, fordi kravene blir lettere å begrunne og forsvare.

Hvilke skranker gjelder fortsatt?

Handlingsrommet er ikke fritt. Et krav etter § 5d må fremdeles ha saklig tilknytning til leveransen, være forholdsmessig, respektere likebehandling og ikke-diskriminering etter EØS-retten, og være forutberegnelig og etterprøvbart. Generelle eller uklare henvisninger til «sikkerhetshensyn» uten tilknytning og forholdsmessighet holder ikke, og er sårbare for klage. Det er verdt å merke seg at opphevelsen av de grunnleggende prinsippene i lovens § 4 (konkurranse, likebehandling, forholdsmessighet, forutberegnelighet, etterprøvbarhet) ikke trer i kraft 1. juli 2026 – den er utsatt til nytt nasjonalt regelverk er på plass. Prinsippene består dermed inntil videre og utgjør fortsatt rammen sikkerhetskrav må prøves mot.

Når gjelder § 5d – og når gjelder den ikke?

Samfunnshensynsbestemmelsene gjelder for anskaffelser over lovens innslagspunkt, som er hevet fra 100 000 til 500 000 kroner ekskl. mva. (regjeringen foreslo opprinnelig 300 000 kroner, jf. forslaget fra mai 2025; Stortinget hevet beløpet ytterligere). To avgrensninger er sentrale. Den ene følger av virkeområdebestemmelsen:

Bestemmelsene i §§ 5a til 5p om samfunnshensyn gjelder ikke for forsvars- og sikkerhetsanskaffelser med mindre annet er fastsatt i forskrift med hjemmel i denne loven.

Kjøp etter forskrift om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser (FOSA) faller altså som utgangspunkt utenfor § 5d; her er det FOSA, sikkerhetsloven og eventuelle EØS-unntak som styrer. Den andre avgrensningen gjelder forsynings- og konsesjonskontrakter. For disse er flere samfunnshensyn unntatt (lovens § 2 nevner uttrykkelig §§ 5a, 5b, 5c, 5e, 5f, 5g, 5h, 5i, 5j, 5k og 5l) – men § 5d er bevisst utelatt fra denne listen. Sikkerhet og beredskap gjelder derfor også for forsynings- og konsesjonskontrakter, et poeng som er særlig fremhevet for forsyningssektoren.

Eksempel: krav i en teknologianskaffelse

Selv om § 5d treffer et vidt spekter av varer og tjenester, er teknologianskaffelser illustrerende. Tenk at en oppdragsgiver skal anskaffe et nytt saksbehandlingssystem levert som skytjeneste. Sikkerhets- og beredskapshensyn kan da bygges inn ledd for ledd: som kvalifikasjonskrav (dokumentert sikkerhetskompetanse, sertifisering etter ISO/IEC 27001, evne til å levere under en langvarig krise), i kravspesifikasjonen (kryptering, krav til datalokalisering og tilgangsstyring, krav til underleverandørkjeden), som tildelingskriterium (vekting av sikkerhet og robusthet) og som kontraktsvilkår (varslingsplikt ved eierendringer hos leverandøren, revisjons- og kontrollrett, samt exit- og portabilitetsklausuler som sikrer at data og funksjoner kan flyttes ut). For forsyningssikkerhet kan oppdragsgiver dessuten se hen til de konkrete kravene i FOSA, som forarbeidene viser til som illustrasjon, jf. Anbud365. Det avgjørende er at hvert krav har saklig tilknytning til nettopp denne leveransen og ikke går lenger enn nødvendig.

Det uavklarte spørsmålet: kan en leverandør avvises på grunn av eierland?

Her ligger det mest interessante åpne spørsmålet. Departementet legger til grunn at regelverket gir handlingsrom til å avvise leverandører som kan innebære en trussel mot nasjonal sikkerhet. Samtidig sier departementet uttrykkelig at spørsmålet om oppdragsgiver kan avvise leverandører eid fra land Norge ikke har sikkerhetssamarbeid med, bør vurderes nærmere. Inntil dette er avklart i praksis – og i den oppdaterte veilederen – bør slike avvisninger bygges på en konkret, dokumentert sikkerhetsvurdering knyttet til den enkelte anskaffelse, ikke på en generell henvisning til eierland. Forholdet mellom § 5d og sikkerhetslovens virkemidler for eierskapskontroll behandles nærmere i artikkel to i serien.

Hva bør oppdragsgiver gjøre?

I praksis anbefales en fast beslutningsrekkefølge: vurder om anskaffelsen har tilknytning til kritisk infrastruktur, forsyningssikkerhet eller skjermingsverdige verdier; avklar regelverket (sikkerhetsloven, FOSA, EØS art. 123) før konkurransedokumentene utformes; gjennomfør en risikovurdering; utform konkrete, etterprøvbare og forholdsmessige krav i de aktuelle leddene; dokumentér vurderingen i protokollen – også der konklusjonen er at sikkerhet ikke er relevant; og etabler mekanismer for oppfølging i kontraktsperioden. Veiledning finnes i departementenes veileder om ivaretakelse av sikkerhet i offentlige anskaffelser, som etter planen skal oppdateres med konkrete eksempler. For sikkerhetslov-pliktige virksomheter er samspillet med sikkerhetsloven og digitalsikkerhetsloven avgjørende – det er temaet for artikkel to – mens den lovfestede plikten til anskaffelsesstrategi behandles i artikkel tre.

Kilder: Lov 6. mars 2026 nr. 8 (Lovdata) · Lovvedtak 26 (2025–2026) · Regjeringen om lovendringen · Regjeringen om forskriftsendringene · Anskaffelser.no · Anbud365 · Veileder (regjeringen.no, PDF)